Intet nytt er godt nytt……

29 01 2010

Siden jeg ikke har hørt noe fra gutta som er på vinterspeiding i fjellet, så er vel alt vel. Jeg var litt bekymret i dagmorges, når jeg selv frøs på fingrene på turen fra p-plass til kontoret. De har en natt til i lavvoen før de får siste natt inne, regner med at de ikke har noe i mot det i morgen ettermiddag 🙂

Vinteren slipper ikke taket her heller, var det plussgrader og regn tidligere denne uka eller drømte jeg? Det ser ihvertfall ikke slik ut ute nå, mer snø og kaldt.

Man det er lyst og fint da, vi hadde en fin tur i skogen med Ocho og Seis før det ble mørkt. Vi lekte gjemsel til stor glede for de 4-bente, som ikke har noe problem med å finne oss. De springer rett på begge to. Ocho fikk besøk av en unghund mens han ventet på å få løpe, men han lot seg ikke forstyrre. Kjeftet litt, og når jeg slapp han trodde jeg han kom til å ville leke, men han sprang i 100 og fant Seis og Bjarne. Flink gutt 🙂

Noen bilder fra fjor vinter, liten hund og stor hund…

Ocho på tur til Totembu februar 2009

nysgjerrig type

kom igjen!

se på meg Ocho, ikke farlig

Flink gutt

Jeg klarte det!

Seis er en magnet - alle barn må bare klappe henne.

Advertisements




Hvorfor reiser alle fra meg hele tiden?

28 01 2010

Nå er jeg lei av at alle bare pakker og drar hele tiden. Denne uken feks. mandag kveld drev Bjarne og pakket, jeg skjønner da med en gang at nå er det noen som skal reise fra meg. For når jeg skal være med pakker alltid Bjarne min veske først, sånn at jeg skjønner at jeg skal være med, og kan slappe av.
Men altså mandag kveld, Bjarne pakker og pakker, og sier at jeg må være hjemme for å passe på huset, Anne, Einar, Armand og Ocho. Hallo, hva med Ocho? Kan ikke han for en gang skyld gjøre noe fornuftig han også. Hva skulle de egentlig med en selskapshund? En liten, søt og morsom kosehund – som sier boff – ikke voff voff som ordentlige store sterke vakthunder som meg.
Og i går kveld startet de igjen, Bjarne var ikke kommet hjem. Einar, Armand og Anne rotet til hele stuen. Det var ull-undertøy, votter, luer, vindtett og vanntett, soveposer og grevling, ski og sko you name it. Det endte opp i to store hauger, jeg var nødt til å hjelpe litt. Så etterhvert som de la luer og votter i en haug, rappet jeg de og stakk. Eller bare stod og holdt den til de kom og ville ha den igjen. Travelt og slitsomt – Ocho var det som vanlig ingen hjelp i. Han bare tullet rundt og skulle ta fra meg igjen. Ikke pakket de min veske heller, så jeg skjønte jo det at de og skulle dra fra meg.
Men tenk så kom Bjarne hjem i ettermiddag, og alle var der. Det var nesten som jeg et øyeblikk glemte to store ryggsekker som stod ferdigpakket i stuen. Men ikke før Ocho og jeg hadde tatt i mot Bjarne, det er hopping, piping, hyling og kosing, så lastet Anne, Einar og Armand inn i bilen og dro. Jeg fikk igjen beskjed om å være hjemme og passe på. Er lei av dette nå.

Heldigvis kom Anne tilbake, så nå er det bare Einar og Armand jeg må gå å vente på. Slitsom å være vakthund, gjeterhund og hele husets redningsmann.

Seis

ps den lille kromisen påstår at han er litt flink han og, det har ikke jeg sett noe til enda men, ok en liten hilsen fra Ocho også.

Den trofaste vennen vår.

N