Kaos i snøen (4.2.10).

Fra å rusle fredelig en runde i skogen, utviklet kveldsturen seg som normalt til det totale kaos når vi kommer på fotballløkka. Det at en stor, svart og nyklippet Lela blir sluppet løst hjalp veldig til å lage kaoset fullkommet :). Det å fotografere var egentlig ganske morsomt, jeg bare siktet og skjøt. En hale der og et øre en annen plass, kun snø på ett, og noen sko på det tredje og innimellom noen med hunder på.

Hvor er Ocho?

Hvor mange hunder klarer du å finne?

Seis er ikke helt engasjert, lurer på om vi ikke skal hjem snart.

Endelig har de skjønt at Lela og trenger litt kjeft, ikke bare Ocho

Håper de har en plan.

nå begynner det å roe seg.

Fin farge på den snauseren der, Ciggi er helt forelsket.

Hvor ble det av ungdommen, Ciggi orker ikke de lange løpene, han venter heller til de er tilbake.

Hjemkomsten

Vi lister oss inn i carporten, dersom det er mulig å liste seg med bil da. Sitter klar med nøkkelen i handa, spurte ut og låse opp døra. Det gjelder å nå den før den blir angrepet fra innsiden. Er det allerede noen hjemme, så spretter døra opp før du er ute av bilen, gjerne før du har svingt inn til huset.

Ut farer det to ulende vesen, som stapper hode oppi eventuelle handleposer, snapper lue eller hansker eller whatever, som hopper og spretter og uler. Våte kyss og kalde snuter…. Herlig, tenk om alle fikk oppleve dette, være så savnet. 🙂

hjemkomst i gata

søskenkrangel

jeg stikker

en som ikke er lei av snø 🙂

en som ikke er lei av snø 🙂