Me duele la espalda

9 02 2010

Jeg har vondt i ryggen og hører en tenåring i spansk. Det er ikke enkelt å hjelpe når jeg ikke har noen kunnskaper i spansk selv.
I dag var jeg innom fysio, noe som normalt er en forebyggende behandling av nakke og skuldre. I dag var det ikke det, det var vondt. Snart to måneder med stiv og forsiktig gange på glatt veibane, og ingen trening, les sykling, har satt sine spor. Skal være flink å gjøre øvelsene mine, for det er kjedelig å ha vondt.
Men jeg fikk meg en fin tur i skogen, i dag med Tim og Lela, vi invitert med Ciggi og da hadde vi 4 hunder med oss. Avslappende kan man si, de to yngste herjet hele veie. Ciggi ble «angrepet» av en sterilisert boxer på 11 år, som heldigvis har en eier som stoppet det raskt. Ciggi, en stor sterk rottweiler på 8 år, som er verdens snilleset hunde. Han bare står der og venter på at den andre hunden blir fjernet. Vet godt at det er en grense på hva han finner seg i, men den vil ikke jeg han skal nå når jeg har han med meg. Synes det er greit at vi fjerner de hundene som henger i nakken på han, når han er så snill. Eieren var veldig glad over at han ikke tok igjen, han så hva som kunne ha skjedd.

På søndag ble vi til de grader skjellt ut av to hundeeiere, da vi tok tak i og slengte bort en stor hanhund som hang i strupen på Ciggi. De elsker å prøve seg på han, men eierne var langt unna og klarte ikke å rope inn hunden sin. De oppfordret oss til å gå hjem på lese om hundeoppdragelse, hundene skulle ordne opp selv. Helt greit, men når en hund er oppdratt til ikke å angripe, skal han heller ikke blir angrepet. Det mener ihvertfall jeg.
Men det gikk bra heldigvis, stakker snille gutten.
Våre hunder nå klar for natta, Ocho er i hvertfall sliten etter to turer med Lela i dag.

Reklamer




Regn, regn, øsende regn….. det er det vi ønsker oss aller mest.

26 01 2010

Jeg trodde aldri at jeg noen gang skulle ønske meg regn, mildvær og regn midt på vinteren. Men nå er det helt håpløst å gå, selv for meg, en ungdom i min beste alder 🙂 Det er is, is over alt, i gatene, for fortauen og tom i skogen. Det vi trenger er mildvær og regn, men helst over litt lenger periode enn det som er lovet. Ellers blir dette helt katastrofalt, masse regn som ikke renner unna. Alle kummene er tildekket av tykk is.
Når dette da fryser igjen, som det er trussel om…… orker ikke tenke tanken.

Derfor mimrer jeg heller litt, her er Ocho med sin største helt – Ciggi.

Ha, hvor er kreftene dine nå lille venn 😉