Gamle damer er sære!

Ikke jeg, men Seis. Jeg kom glad hjem etter jobb, fint vær og Armand vasker hus. Tenkte at det ville være både kjekt og herlig med en rusletur i skogen. Det var det og, helt til første bratte bakke.

Med Ocho hoppende og sprettende foran, rusler jeg oppover. Men da jeg er nesten på toppen, merket jeg at Seis ikke er med. Ingen reaksjon på roping heller, og vi må snu.

Gjett hvem som sitter fint nederst og så vidt gidder se på oss.? Jeg ventet i noen minutter og vant den psykiske krigen 🙂

Neste gang går hun vel bare hjem igjen.